En fin dagstur på motorsykkel begynner med et par ting du vil ha ut av dagen: en vei du har hatt lyst til å prøve, lunsj et hyggelig sted, kanskje en utsikt det er verdt å stoppe for. Knytt dem sammen med veier du liker å kjøre, og sjekk at kjøringen, pausene og hjemturen passer inn i tiden du har.

Du trenger ikke fylle hvert tomrom på kartet. En god veistrekning og en rolig lunsj kan være mer enn nok for én dag.

Begynn med en grunn til å dra

Velg ett eller to steder som gir turen en form. En bygdekafé og et utsiktspunkt ved et vann passer fint sammen hvis de ligger i samme område. Tre kjente veier i hver sin retning kan gjøre dagen til mye transport mellom delene du egentlig ville oppleve.

Sjekk reisemålet før du bygger hele ruten rundt det. Er kafeen åpen den dagen? Serveres det lunsj når du kommer? Kan du parkere i nærheten, og hvor langt er det fra parkeringen til utsiktspunktet? En liten gåtur er en hyggelig del av turen hvis du har satt av tid og kan gå komfortabelt i kjøreutstyret.

Bestem hvilket stopp som betyr mest. Hvis poenget er å møte en venn til lunsj, legg kjøringen rundt det tidspunktet. Hvis selve veien er attraksjonen, la lunsjen være fleksibel. Det hjelper å vite hvilken omvei du gjerne kan spare til en annen helg.

Velg veier for kjøringen du liker

Tenk på veier du har likt i det siste. Var det åpne veier med god flyt og lang utsikt, krappe svinger gjennom åser, rolige småveier eller en lettkjørt kyststrekning? Begynn der, og ta med det som passer dem du kjører sammen med.

Innstillingen med flest svinger gir ikke automatisk favoritturen din. Kurviger beskriver for eksempel alternativet Extra curvy som et valg som foretrekker mer svingete veier, ofte små landeveier, selv når det betyr lengre omveier. Det kan være akkurat det du vil ha, men det kan også gi langsomme småveier når du så for deg lange, flytende svinger.

Prøv først en moderat innstilling, og form så delene du bryr deg om. Vil du ha fast dekke eller unngå svært smale veier, bruk de aktuelle valgene i planleggeren og se på resultatet. Ikke kryss av for alt du kan unngå bare fordi valget finnes. Kurviger advarer også om at for mange slike valg kan gi uønskede ruter og lange omveier.

Bruk en direkte vei der den gjør nytte. En kort motorvei- eller hovedveistrekning kan få deg forbi kjente forsteder og gi mer av dagen til landskapet utenfor byen. Kurvigers guide til å kombinere motorvei og svingete strekninger forklarer hvordan du velger en annen ruteinnstilling for en del av turen. I andre planleggere kan du se etter tilsvarende funksjon eller planlegge transportetappen og opplevelsesdelen separat.

Du trenger heller ikke tvinge frem en rundtur. Å kjøre tilbake på en vei du likte, er fornuftig hvis alternativet er en lang omvei gjennom steder du ikke har særlig lyst til å besøke.

Se nærmere på ukjente veier

Zoom inn på strekningene som fikk deg til å velge ruten, og på alt som ser uventet smalt eller kronglete ut. Se på veiklassen og tilgjengelige opplysninger om underlaget. Bilder kan hjelpe deg med å oppdage en smal vei, en adkomst uten fast dekke eller en parkeringsinnkjøring. Sjekk bildedatoen, og ikke behandle bildet som en rapport om dagens forhold.

Se særlig nøye på de siste kilometerne til utsiktspunktet eller kafeen. Hovedruten kan være asfaltert mens siste adkomstvei er grus. En markør ved et vann kan stå på en gangsti, ikke et sted du kan kjøre motorsykkel.

Sjekk adgangsbegrensninger, stengninger og veiarbeid hos myndigheten eller operatøren som har ansvaret for veiene. Sørg for at opplysningene også dekker småveiene. I England har for eksempel National Highways ansvar for motorveier og noen A-veier, mens lokale veier henvises til riktig lokal myndighet. Et motorveikart uten problemer avgjør ikke om omveien på landet er åpen.

Hvis underlaget eller adgangen på en ukjent snarvei fortsatt er uklart, velg en vei du kan kontrollere. Sjekk meldingene igjen nær avreise, og følg skiltene du møter den dagen.

Tilpass turen til dagen du har

Begynn med når du kan dra og når du vil være hjemme. Se deretter på planleggerens anslåtte kjøretid og gi plass til stoppene du faktisk ønsker: kaffe, drivstoff, lunsj, bilder og en gåtur er alle deler av dagen.

Det finnes ikke et daglig kilometermål som gjør en rute god. Samme avstand gjennom landsbyer og krappe svinger kan ta mye lengre tid og kreve mer oppmerksomhet enn en direkte tur på hovedvei. Bruk en nylig tur du likte som sammenligning, særlig hvis veiene lignet. Gi mer rom når veiene er ukjente, eller når du har med en passasjer som foretrekker hyppige pauser.

Behandle tiden i planleggeren som et anslag. Sjekk om eventuelle stopplengder du har lagt inn, er inkludert, fremfor å anta at ankomsttiden tar høyde for lunsj. Trafikk, omkjøringer og leting etter parkering kan endre den igjen.

Hvis ruten bare går opp med en forhastet lunsj og ingen pauser, ta bort en strekning. Behold delen du aller helst vil kjøre, og gjør transporten rundt den enklere. Sen avreise er en grunn til å velge mindre kjøring, ikke til å prøve å hente inn tid på veien.

Legg inn gode stopp og en mulighet til å korte ned

Legg pausene der du vil trenge dem, i stedet for å spare alt til reisemålet. Er det langt å kjøre til lunsjen, finn et sted tidligere der du kan gå av sykkelen. Velg stopp med brukbar innkjøring og lovlig parkering. En prikk ved en travel vei er ikke nok.

Planlegg drivstoff etter rekkevidden du vanligvis får fra sykkelen, med rom for en omvei. Sjekk åpningstidene til stasjonen du er avhengig av, særlig utenfor tettsteder, og vit hvor et alternativ finnes. En elektrisk motorsykkel trenger også egnede ladestopp innpasset i dagen. Kjører dere sammen, bruk sykkelen med kortest praktisk rekkevidde når dere legger felles stopp.

Velg ett tydelig sted der du kan korte ned ruten, for eksempel en by etter lunsj der hovedveien går hjem og den lengre turen svinger tilbake mot åsene. Lagre eller sjekk den direkte hjemveien mens du planlegger. Vit hvilket kryss som skiller alternativene, og ta valget mens du står stille et egnet sted.

En kortere vei trenger fortsatt de samme kontrollene av underlag, adgang og vær. Hvis du er sliten eller forholdene har forverret seg, kan det være bedre å stoppe enn å fortsette på noen av rutene.

En dagstur tar form

Se for deg en lørdagstur fra en by ved et kupert område, med tiden fri fra formiddagen til sent på ettermiddagen. Du vil ha veier med god flyt og lunsj ved et vannmagasin. Ruten og tallene her er hypotetiske.

Det første forslaget er en runde på 240 km. Den går til vannmagasinet, men snirkler seg også gjennom gårdsveier på vei ut og legger til enda en åsrygg etter lunsj. Når du ser nærmere etter, oppdager du at de ekstra svingene ikke er på veiene du hadde i tankene.

Du endrer tre ting:

  • Ta en direkte hovedvei ut av byen. Da kommer du til området du vil kjøre i uten en innviklet tur gjennom utkanten.
  • Behold den bredere veien over åsene til vannmagasinet. Legg et punkt på den veien så planleggeren ikke velger den kortere dalveien i stedet. Velg den faktiske innkjøringen til kafeens parkering som lunsjstopp, og sjekk åpningstidene.
  • Gjør den andre åsryggen valgfri. Byen etter lunsj har drivstoff og en direkte vei hjem. La åsryggen stå utenfor hovedplanen og lagre den som en forlengelse du kan velge der.

Den reviderte hovedruten er omtrent 180 km, med et illustrerende anslag på tre og en halv times kjøring. Det gir plass i akkurat denne førerens dag til en ordentlig lunsj, et utsiktsstopp og en tidligere pause. Tallene er ingen avstandsanbefaling. Den nyttige endringen er at mer av dagen nå brukes på veiene føreren ønsket.

Etter lunsj kan føreren ta den direkte hjemveien uten å miste dagens hovedopplevelse. Er det tid og energi til mer kjøring, og forholdene passer, ligger åsryggen der som et alternativ. Dagen er ikke avhengig av at den blir kjørt.

Sjekk hva navigasjonen faktisk vil følge

Følg hele rutelinjen mellom punktene du har valgt før du lagrer. Se etter uventede U-svinger, gjentatte strekninger og små avstikkere inn i sidegater. Zoom inn på markører ved kryss og veier med adskilte kjørebaner. Et punkt på feil kjørebane eller en adkomstvei ved siden av kan lage en overraskende omvei.

Bruk planleggerens ulike punkttyper bevisst. I Kurvigers begreper er et via-punkt et sted du vil besøke, mens et formingspunkt styrer ruten langs en valgt vei. Andre apper kan navngi eller håndtere dem annerledes. Sjekk anvisningene før du antar at hvert punkt fungerer som et lunsjstopp.

Åpne den ferdige turen på telefonen eller GPS-en du skal bruke. Hvis du overfører mellom systemer, sammenlign selve veilinjen, særlig opplevelsesstrekningen og adkomsten til hvert stopp. Kurvigers eksportveiledning forklarer hvorfor ulike kart, innstillinger og ruteberegninger kan endre resultatet. En vellykket import alene viser ikke at veiene du valgte, er beholdt.

Behold originalplanen. GPX-værguiden forklarer hvordan en ferdig rute tas videre til en værkontroll, og guiden til navigasjonsreserve dekker forberedelser til tapt forbindelse eller en telefon som svikter.

Gi hjemveien like mye oppmerksomhet

Se like nøye på siste del av dagen som den første før du drar. Fører ruten gjennom en travel by på et ugunstig tidspunkt? Får hjemturen god plass innenfor dagslyset du ønsker å kjøre i? Hvis du vil være ferdig før mørket, legg inn rom for en forsinkelse i stedet for å sikte på ankomst ved solnedgang.

Sjekk offisielle værvarsler og prognosen langs både ut- og hjemveien på tidspunktene du faktisk skal kjøre der. Ta med tiden til lunsj. Værguiden for tur og retur forklarer den separate hjemreisekontrollen, og gjennomgangen av rutevær viser hva du bør se etter underveis.

Når du er ute, bruk en pause til å vurdere resten av ruten på nytt hvis dagen har endret seg. Kanskje kafeen fortjener mer tid, neste ås ligger i skyer, eller du allerede har kjørt nok. Ta vare på den gode delen av dagen og la det valgfrie vente.